Etter hvert fant man ut at en trestamme fløt bedre når den var uthult 
(Winge, 2002), og stokkebåten var født. Den finner vi den dag i dag i bruk i store deler av verden. Nå ble det plutselig mulig å ta seg fram over lengre strekninger, og volumet i stokkebåten egnet seg også for transport av redskaper og fangst Fremdriften var staking eller padling. 
Allerede på et forholdsvis tidlig utviklingsstadium lærte man seg imidlertid å forhøye "skrog"-siden med ett bord på hver side, og så var utviklingen med flere bordganger i gang. Bordet ble festet til stokken ved at det ble boret huller med jevne mellomrom og bordet ble sydd på plass med lærremmer, vidjer eller seige røtter. Utviklingen ble dermed at trestokken krympet inntil stokken endte opp som en kjøl, mens antall bordganger økte. Kjølen kalles ofte Kjølstokk selv i dag. (Winge, 2002). Winge skriver at Skinnbåten var et sidespor. Den bestod av et  ribbeverk hvor det ble spent ut flere skinn som ble sydd sammen. Det hevdes at den irske munken Brendan krysset Atlanterhavet med en slik båt tidlig på 500-tallet. 

Skinnbåt, stokkebåt og flåte er de viktigste opprinnelige båt-typene som mer avanserte båter har utviklet seg fra. Vi kan i figuren til venstre se en utvikling i form og størrelse av Hjortspringbåten (Danmark), Nydambåten (Danmark), Kvalsundskipet (Norge) og vikingeskpiene Osebergskipet og Gokstadskipet (Norge). Alle tegningene er vist i samme målestokk.

 

Hjortspringbåten  (300 - 400 f. Kr.)

 

Hjortspringbåten er en båt fra førromersk jernalder, tidfestet med C14-daterting til ca. 300-400 f.Kr. Til båten ble det benyttet padleårer for framdrift og den ble funnet helt sør i Danmark, i Hjortspring Mose på Als i Sønder-Jylland i 1915, men ble først gravd ut i 1921–1922. Båten har en slående likhet med avbildinger av båter i bronsealderens helleristninger.

Båten er klinkbygget og ca. 13,3 m lang innvendig (ca. 19 m med de doble snabelformede stevene) og snaut 2 m bred. I hver ende av båten var det en festeanordning for en styreåre. Den har hatt plass til et mannskap på 22–23. I tillegg til båten ble det funnet en stor mengde våpen, deriblant 131 keltiske skjold, 33 skjoldbuler, 138 spydspisser i jern, 10 sverd av jern og rester av 20-24 brynjer.

Hjortspringbåten kan ha blitt benyttet fram mot 300 f.Kr., og er dermed det eldste bordkledde fartøyet som er funnet i Skandinavia, er trolig av baltisk opprinnelse. Bordplankene, som var sydd sammen av lindebast og tettet med harpiks, er ca. 3 cm tykke nærmest kjølplanken, mens de nærmere relingen bare er omkring 1,5 cm tykke. Det var ikke brukt metall i konstruksjonen, og bare på enkelte plasser var det brukt trenagler.

I 1996-1999 ble laget en fullskala kopi av båten for å teste egenskapene. Trente padlere nådde en toppfart på mellom 7,6 og 8,2 knop. I sjøgang klarte båten 3,5 knop, noe som regnes som en realistisk fart om man ville krysse Skagerrak til Norge. En slik tur ville med andre ord ta ca. 17-18 timer.

 

Halsnøybåten  (100- 200 e. Kr.)
 

I 1896 ble noen eldgamle plankebiter funnet i ei myr på Halsnøya i Kvinnherad på Vestlandet. Det ble fort klart at funnet var restene etter en båt, som fikk navnet Halsnøybåten.

Av det som ble funnet, ble to bord, en keip og et band tatt vare på. Dette er nå på Bergen Sjøfartsmuseum. Halsnøybåten ser ut til å hatt mye til felles med Nydambåten. (Se nedenfor) Den er blitt C14-datert til 335 e. Kr. ± 65 år.

Så langt en kan se av funnmaterialet, har båten vært en Færing på 17-18 fot, vel 5 meter. Båten er laget av furu. Den har hatt et bredt Botnbord og to bordomfar over det. Bordene er hugget til av kvartkløvde stokker. En fant klamper for å surre bandene til bordene. Bordene er sømmet sammen med tau av lindebast, som går gjennom to millimeter store hull. Det har også vært trekiler i hullene for å tette båten og å hjelpe til i sammenbindingen.

Bernhard Færøyvik, tok i 1934 for seg restene etter funnet, som var under oppbevaring på Oldsaksamlinga ved Universitet i Bergen. Han målte opp og laga tegninger av de resterende delene. Med grunnlag i disse tegningene  startet Johannes G. Eide i 2005 opp arbeidet med å få laget ein rekonstruksjon av båten i sammarbeid med båtbyggeren Knut Arne Sørnes, og det ble bygget en modell i 1:4 målestokk i 2006.

Ein fullskala kopi av Halsnøybåten ble bygget 2007-2008. Kopien er utstilt i båthuset til Hordamuseet i Fana.

Nydambåten  (310 - 320 e. Kr.)

​

Nydamskipet eller Nydambåten er et roskip som ble funnet ved utgravninger av Nydam mose vest for Sønderborg i Sønderjylland i 1859, 1863 og 1864. Skipet er tidfestet til årene omkring 320.

Nydamskipet er det eldste kjente rofartøyet i Nord-Europa, dendrokronologisk 

datert til 310 – 320 e.Kr., nedlegningen til 340-350 e.Kr. Skipet er klinkbygd på en bred kjølplanke og har 5 bordganger på hver side. Eikekjølen er gjort av ett stykke og er 14,3 m lang. Bredden på kjølen er 57 cm midtskips og smalner til ca. 20 cm i endene. Både kjølen og bordgangene har utskårne klamper til festing av de 19 spantene. Stavnene reiser seg i en svak bue og er gjort av et trestykke. Hele skipet er omkring 23 meter langt, 3,5 m bredt og veier ca. 3 tonn. Skipet har antakelig hatt en besetning på ca. 45 mann, derav 36 roere. Årene var trolig bare ca. 3,5 m. lange og innfestet med keiper. Skipet har dessuten hatt utvendig sideror.

Skipet ble ca. 345 e.Kr. hugget i stykker og lagt ned i vannet som siden er grodd igjen og blitt til Nydam mose. Det var del av en av seks deponeringer av krigsbytte mellom 200 og 450 e.Kr. En vanlig tolkning er at skipet har tilhørt en fremmed hær som er blitt beseiret av den lokale fastboende befolkningen.

De første arkeologiske utgravninger i Nydam mose ble gjort av Conrad Engelhardt i årene mellom 1859 og 1863. Her ble det funnet store mengder våpen, bruksgjenstander og tre fartøyer fra eldre jernalder. Etter at skipet ble funnet i 1863 ble delene liggende i myra inntil de ble flyttet til Flensburg. Allerede senhøstes samme år var rekonstruksjonen kommet så langt at skipet ble utstilt i det lokale museet. Utgravningene ble imidlertid stanset etter krigsutbruddet mellom Danmark og Prøysen i 1864, og dessverre gikk mange av gjenstandene, deriblant to av båtene tapt. Funnene i Flensburg tilfalt etter fredsslutningen i 1864 prøysserne, og dette er grunnen til at de i dag befinner seg i Tyskland, selv om funnstedet i dag ligger i Danmark. Figuren øverst til venstre viser Engelhardts rekonstruksjonstegninger fra 1865.

I 1877 ble Nydamskipet flyttet til Kiel og utstilt der. I 1925 ble det flyttet til et nybygd lokale ved Landsdelsmuseet i Kiel. På grunn av mange flyangrep ble skipet i 1941 flyttet på en lekter gjennom kanalene til Ziegelsee ved Møln i 

Schleswig-Holstein.

Etter annen verdenskrig anmodet den danske regjeringen om at funnet skulle utleveres. Dette kravet ble imidlertid i 1947 avvist av den britiske militærregjeringen i Nord-Tyskland, som samtidig samtykket i at funnet skulle få fast opphold i Slesvig. Våren 1947 fikk skipet sin nåværende plass ved Landesmuseum Schleswig-Holstein, Schloss Gottorf utenfor Schleswig.