The full World Championship match results:
Get rythm (Joaquin Phoenix / Johnny Cash)
Hey get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
A little shoeshine boy he never gets lowdown
But he's got the dirtiest job in town
Bendin' low at the people's feet
On a windy corner of a dirty street
Well I asked him while he shined my shoes
How'd he keep from gettin' the blues
He grinned as he raised his little head
He popped his shoeshine rag and then he said
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Yes a jumpy rhythm makes you feel so fine
It'll shake all your troubles from your worried mind
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
Well I sat and listened to the sunshine boy
I thought I was gonna jump with joy
He slapped on the shoe polish left and right
He took his shoeshine rag and he held it tight
He stopped once to wipe the sweat away
I said you mighty little boy to be a workin' that way
He said I like it with a big wide grin
Kept on a poppin' and he'd say it again
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
It only cost a dime just a nickel a shoe
It does a million dollars worth of good for you
Get rhythm when you get the blues
For the good times (Kris Kristofferson)
Don't look so sad. I know it's over
But life goes on and this world keeps on turning
Let's just be glad we had this time to spend together
There is no need to watch the bridges that we're burning
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me one more time
For the good times
I'll get along; you'll find another,
And I'll be here if you should find you ever need me.
Don't say a word about tomorrow or forever,
There'll be time enough for sadness when you leave me.
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body Close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me
One more time
For the good times
STABELVOLLEN MEDIA
Copyright of all music videoes, guest photoes and artworks solely belongs to the artists. Copyright of all other resources : Stabelvollen Media.
L O F T I N G - I
HOVEDTEGNING, TEORETISK MODELL, UTSLAGSTABELL, LINJETEGNING
1. BÅT - TEGNING
Knutzon, T., (1980)
De viktigste tegningene til en båt er:
1. Linjetegning eller konstruksjonstegning.
2. Bygningstegning. Denne viser plassering av spant m.m.
3. Innredningstegninger med seksjonstegninger.
4. Seiltegning (for båter med seil)
5. Detaljtegninger av rundholt, ror, motorfundament m.m.
Å tegne linjene nevnt i 1. og 2. ovenfor i fullstørrelse kaller vi, i mangel av et bedre norsk ord, å lofte båten.
Størrelsene av tegningene er oftest 1 : 25, 1 : 50 og 1 : 100. Ved små utkast 1 : 10, 1 : 15 og 1 : 20.
Detaljtegningene for verkstedet er oftest i målestokken 1 : 1, 1 : 2, 1 : 5 og 1 : 10. Båtens form fremstilles i projeksjon på tre plan som står loddrett på hverandre. Derved får vi tre tegninger:
1.1. Profiltegningen (opprisset) (F) med vertikaler.
1.2. Plantegningen (grunnrisset) (E) med vannlinjer og
diagonaler.
1.3. Spanterisset med diagonaler (A, B, C og D). (se fig.)
Det er vanlig å
- Plassere profiltegningen) øverst med baugen mot høyre.
(Se linjetegningen til venstre)
- Rett til høyre for profiltegningen tegnes spanterisset.
I spanterisset tegnes forskipets spanter til venstre.
- Rett under profiltegningen har plantegningen sin plass med
vannlinjer ovenfor båtens midtlinje og diagonaler under.
- Vi tenker oss båtens skrog snittet med plan (VP2.1) parallelle
med senterlinjeplanet (VP2.2) og med innbyrdes like store
avstander. Skjæringslinjene mellom disse og skroget, er det
som kalles vertikaler.
- Snitter vi skroget i stedt med plan (f.eks HP1) parallelle
med konstruksjonslinjen (CWL), fremkommer de
såkalte vannlinjer
- Spantene fremkommer som skjæringslinjer mellom den
ytre overflaten av skroget og plan i innbyrdes lik avstand
vinkelrett på senterlinjeplanet.
- Som vi skjønner gir dette bare linjene for den ene halvdelen
av båten, men det er tilstrekkelig idet den andre halvdelen
er nøyaktig maken.
- Vi innser også at spantene er tilstrekkelig til å bestemme
skrogets form. I spanterisset kan vi måle avstandene langs
vannlinjene fra senterlinjeplanet til de forskjellige spanter
og avsette disse i plantegningen på tilsvarende sted.
Derved kan vannlinjene i plantegningen trekkes opp.
- På liknende vis kan vi på grunnlag av spanterisset
konstruere opp vertikalene i profiltegningen.
- Vannlinjer og vertikaler tjener altså mest som en kontroll
av at det blir jevne kurver i båtens lengderetning.
- For å sikre at bordleggingen får en gradvis buktning og at
bordgangenes kantlinje danner en jevn kurve, inntegner vi
diagonalene i plantegningen.
Disse konstrueres opp på grunnlag av plan som legges
mest mulig vinkelrett på spantene, slik som vist i spanterisset i linjetegningen ovenfor. Merk at det er avstandene fra senterlinjeplanet til spantene, målt langs disse linjene som skal avsettes i plantegningen. Diagonalene vises altså ikke i projeksjonen i plantegningen, men oppfelt slik at vi får fram deres virkelige utseende.
- Konstruksjonsvannlinjen danner et viktig utgangspunkt ved konstruksjonen og beregningen. Vanligvis svarer denne til virkelig vannlinje når
båten ligger i sjøen.
- Det største spantet kalles 0-spantet. Dette spantets form har størst betydning for båtens form.
- Som regel er linjene tegnet utenpå bordlegningen. Vi må da gjøre fradrag for bordgangenes tykkelse for å finne spantenes størrelse.
Av og til er imidlertid linjene tegnet utenpå spantene, og da behøver vi ikke gjøre noe slikt fradrag når vi skal lage malene eller spantene.
- Fra tegningen kan vi nå ta de mål som er viktige for bedømmelsen av båtens størrelse, form og dybgående.
De viktigste mål og deres forkortelser er:
- Lengde overalt (LOA) = avstanden mellom ytterpunktene forut og akter.
- Lengde i vannlinjen (LVL) = konstruksjonsvannlinjens lengde.
- Bredde i vannlinjen (BrVL) = bredde i vannlinjen, konstruksjonsvannlinjens største bredde
- Dybgående (D) = avstanden fra CWL til båtens laveste punkt.
- Fribord (F) = avstanden fra CWL til relingen.
- Deplasement (Depl) = vekt av fortrengt vannmengde, dvs. båtens vekt.
1.1 UTSLAGSTABELLEN
Før en kan gå i gang med byggingen, må en utføre konstruksjonstegningen i naturlig størrelse, det såkalte utslaget. Når en skal bygge riktig store båter, tegner en utslaget direkte på på en plate på golvet på et måleloft.
For å lette arbeidet, er det vanlig å stille opp en utslagstabell som inneholder målinger fra konstruksjonstegningen. Eksempel på en utslagstabell for en båttype, finnes under tabellen til venstre nedenfor.
Tabellen til venstre viser et typisk oppsett av utslagstabellen :
- Hvert tall i tabellens øverste del svarer til en 'koordinat' av
typen (spant nr., høyde over el. under KVL) :
F.eks det finnes et bestemt måltall i ruten merket * som tilsvarer
høyden over eller under KVL for vertikal 1 i 4. spant.
- I tabellens nederste del svarer til en 'koordinat' av typen
(spant nr., halvbr. fra CL) :
F.eks. finnes det et bestemt måltall i ruten merket ** , som
tilsvarer halvbredden fra CL til vertikal 3 i 4. spant.
Tallene i utslagstabellen angir
- Lengden i mm fra midtlinjen ut til ytterkanten av respektive
spant, målt langs vannlinjene og langs diagonalene.
- Mål fra konstruksjonsvannlinjen og langs vertikalene kan
også forekomme.
- Videre finnes mål fra konstruksjonsvannlinjen (basislinjen)
opp til relingen .
- Det finnes også mål fra basislinjen til spunningens ytterkant.
- Bredden ved relingen kan gså angis.
1.2 LINJENETTET
Det første vi må gjøre er å tegne opp linjenettet.
- Vi begynner med konstruksjonsvannlinjen
(basislinjen / CWL).
- Vinkelrett på CWL tegner vi midtlinjen.
- Parallellt med CWL tegnes vannlinjene (1 - 7) i innbyrdes
like avstander
- Parallellt med midtlinjen tegnes vertikalene i innbyrdes like
avstander
- Til slutt tegnes diagonalene inn på de stedene spanterisset
angir. Dermed er linjenettet ferdig.
PLOTTING av punkter på spantekurven
- Ved hjelp av utslagstabellen avsetter vi punkter på
spantekurven.
- Disse punktene forbindes med jevne kurver ved å benytte
tynne, bøyelige linjaler, såkalte rier.
- Skulle spanterisset være tegnet utenpå bordleggingen,
må vi gjøre fradrag for den før kurvene trekkes opp.
- Tverrsnittet av kjølen tegnes også inn ved hvert spant, og vi får
bestemt punningens form og størrelse.
Bredden av spunningen bør være minst dobbelt så stor
som bordgangenes tykkelse.
I tabellen til venstre er vist utslagstabellen for ei Sørlandssjekte som eksempel.
Tallene angir
- Lengden i mm fra midtlinjen til ytterkanten av respektive
spant, målt langs vannlinjene og langs diagonalene.
- Mål fra konstruksjonsvannlinjen og langs vertikalene kan
også forekomme.
- Videre finnes mål fra konstruksjonsvannlinjen eller
basislinjen opp til relingen samt til spunningens ytterkant.
- Bredden ved relingen kan også angis.
Punktene i rutenettene til venstre og nedenfor viser prosessen med å overføre målene i utslagstabellen til loftingstegningen.
Figuren til venstre viser den ferdige loftingstegningen for båten, når punktene er plottet og linjene er trukket med lekter (i full-størrelse) eller med bøyelig plastlinjal.
Vi ser:
- Vannlinjene som kurvejevne linjer i plantegningen øverst og
- Vertikalene i profiltegningen nederst.
- Merk at spantelinjene i spanterisset vil stå vinkelrett på
diagonalene. (Diagonalene er her ikke inntegnet.)
Nedenfor har vi tegnet en seilbåt i 3D-perspektiv med vannlinjer, vertikaler og spantelinjer inntegnet.
Som et annet eksemple er det nedenfor vist linjetegningen til en liten seilbåt av jolletypen med senkekjøl.
2. LOFTING - I
(Mikalsen, U. (1987)
Introduksjon
De gamle mesterne i båtbygging brukte ikke konstruksjonstegninger. De lærte faget sitt gjennom praksis, og som arv fra far til sønn.
For kravellbygging ble det nødvendig med arbeidstegninger for å bygge båte. For båtsmeder som ikke forstod arbeidstegningene, ble det en av årsakene til at de holdt seg til klinkbygging. Dessuten syntes de at kravellbygging tok fra dem kontrollen med formgivningen av båten. Med klinkbygging kunne de kontrollere steg for steg at bordene fikk det rette "legget", de rette gradene de skulle ha. Særlig viktig var dette for bunnbordene, hvor legget betydde alt for båtens egenskaper i sjøen. Arbeidsmetoden krevde formsans og mange års erfaring. Bygging etter mal ble ikke godtatt som skikkelig arbeid..
Men båtsmedene hadde sine kontrollmetoder. Ved bestemte tverrsnitt (Spanteriss) av båten skulle bordene ha faste vinkelhellinger og bredder. Disse målene stod skrevet på båtvateret (leggfjøla), som ble flittig brukt under oppbordingen.
Av en båttegning i oppgitt målestokk kan vi måle oss tilk de målene og vinklene som var nødvendig for å bygge båten etter de tradisjonelle metodene.
Mål og tegning for klinkbygde båter
- Av profiltegningen (opprisset) finner vi målene på
kjølen og stamnene i full størrelse.
- Av spantrissene (fig.til venstre) kan vi lese av
vinklene og bredden på bordgangene for samtlige
spant. Disse målene
overfører vi til en utslagstabell (Figur nederst til
venstre) som er tilgjengelig under hele
byggeprosessen.
- Plantegningen (grunnrisset) angir den største
bredden på båten. Av den kan vi lese bredden på
omfarene ved spantrissene, og dermed kontrollere
at formen på båten blir lik på begge sider
av midtlinjen.
Utslaget
For å få de virkelige målene på forstamn og kjøl, tegner vi dem i full målestokk.
Utslaget skal være i naturlig størrelse. Med målestokk
1 : 5 på konstruksjonstegningen, betyr det at 1 cm på tegningen svare til 5 cm i full størrelse.
Linjenettet
- Først tegner vi inn Konstruksjonsvannlinjen
(VL 3/KVL).
- Deretter 0-spantet vinkelrett på denne .
0-spantet angir den største bredden på båten.
- Deretter trekker vi opp Vannlinjene <
(VL 1 - VL 6) 6 og spanterissene A - L.
- For å markere den største lengden (AOL) på båten, trekker vi linjer ved stamn og speil loddrett på vannlinjene.
Inntegningen av linjene
Vi starter avmerkingen av stamn, kjøl og speil. Springet i båten kan også trekkes opp.
- Avstander fra konstruksjonsvannlinjen (VL3/ KVL) til øvre og nedre kant av kjølen avsettes på hvert spanteriss.
- Langs krysspunktene trekker vi opp jevne streker som markerer forstamn og kjøl, akterkne og speil. Med øyemål passer vi på at buene blir jevne før vi
trekker opp linjene.
- Ved 0-spantet tegner vi utslagene for samtlige spanteriss. (Fig. over utslagstabellen).
- Vi tegner den ytre siden av bordgangene, og må ta dette i betraktning når båten skal bygges.
- Den virkelige formen og størrelsen på speilet tegner vi bak utslaget av profilplanet.
3. TEORETISK MODELL
(Broch, (1996)) og (Wells, K.)
La oss gjøre et forsøk på en noenlunde konsistent beskrivelse som tar vare på de sentrale prinsippene i lofting.
Lofting er en tegneteknikk å genererere en 3D-modell ved å tegne den ut i 2 dimensjoner. Dette gir opphav til buede linjer beskrevet nedenfor.
Flatene i en båt er dobbeltkrummet, de krummer både vannrett og loddrett, og derfor lager vi en modell av båten ved å velge tre plan og tegner skjæringslinjene mellom de valgte planene og båtens utvendige skrog (hud).
Disse skjæringslinjene danner da tilsammen en geometrisk modell av båten som vi kaller en linjetegning av båten.
I figuren til venstre er vist skroget til en båt, tegnet i 3D, mens de tre utsnittene Plan view, Profile View og Sections View viser skjæringslinjene mellom den ytre skrogflaten og de tre valgte planene.
Disse skjæringslinjene skal i sin tur danne grunnlaget for å bygge båten i full størrelse .
LINJETEGNINGEN
For at man ikke skal havne i tilfeldigheter med hensyn til båtens form, må man ha en tegning som nøyaktig beskriver disse skjæringslinjenes forløp.
Vi velger altså tre ulike plan for å beskrive disse skjæringslinjene:
- Horisontalplan (HP1, HP2, HP3) parallelle med en tenkt vannflate. (I fig. ovenfor er båtens dekksplan et horisontalplan.)
Dette gir oss et bilde av båten sett i "fish-eye perspektiv i ulike avstander, eller såkalte "Plan views".
- Vertikalplan 1 (VP1.1, VP1.2) vinkelrette på horisontalplanet og parallelle med båtens senterlinje.
Dette gir oss et bilde av båten sett i rett fra siden eller såkalte "Profile view".
- Vertikalplan 2 (VP2.1, VP2.2) vinkelrette på dette horisontalplanet og vinkelrette på båtens senterlinje.
Dette gir oss et bilde av båten sett i rett forfra i ulike avstander eller såkalte "Sections view".
For de som er litt bevandret i matematikkens verden, kan vi se på horisontalpanene som parallelle med et tenkt xy-plan, mens de andre vertikalplanene er parallelle med et tenkt yz-plan og et tenkt xz-plan henholdsvis.
- Skjæringslinjene mellom båtens ytre skrogoverflate (hud) og hvert av disse planene utgjør da linjetegningen for båten.
Disse skjæringslinjene er vannlinjene i HP1, vertikalene i VP2.1 og spanterissene i VP1.2.
- Linjetegningen er altså et forsøk på å beskrive den komplekse formen som båten er, ved hjelp av fire typer linjer og tre plan.
I tillegg brukes et skråsnitt som skjærer midtplanet horisontalt.
En liten anskueliggjøring
Litt mindre formelt sagt så kan derfor båten sammenliknes med et brød som man skjærer i skiver
- på tvers, vinkelrett på brødfjøla og på en tenkt midtlinje av brødet
- på langs, vinkelrett på brødfjøla og parallell med midtlinjen av brødet
- parallellt med brødfjøla med like svatnder mellom planene.
Disse skivene kan være
- vertikale (vanlige brødskiver som på figuren til venstre) eller
- horisontale.
Setter vi sammen skivene blir brødet som før, men man ser alle brødskivene likevel.
Randkurvene til brødskivene er da å sammenlikne med de ulike snittkurvene mellom båtens hud og hvert av planene i linjetegningen.
Om en ser en linjetegning for første gang, er det kanskje vanskelig å danne seg noe bilde av den tegnede båten utfra de krumme og rette strekene som tegningen består av.
La oss derfor begynne i den andre enden med en ferdig båt. (Se figuren til venstre).
Ved å sikte langs skroget oppdager vi fort at det består av buede linjer. Noen flater er nesten flate, noen er hule og noen er sterkt krumme, men ingen partier er helt rette.
Når en stryker langs skroget med hånden, føles overflaten jevnt buet i en eller annen retning. Bordgangene overlapper i klinkbyggede båter, og huden vil her derfor ikke bestå av jevnt buede flater, mens en i kravellbygde båter ikke kjenner knekker eller kuler når en stryker langs skrogets overflate. Vi kan litt upresist si at skroget er slett.
- Kikker vi ned langs skroget til det møter vannflaten, så vil omrisset av båten i vannet være
skarpt foran og buttere akter.
Det en ser da er båten konstruksjons-vannlinje (KVL).
- Om vi så fyller båten med så mye last, jevnt fordelt, at den synker 20 cm ned i vannet,
så får vi da et nytt omriss av båten som er fyldigere enn det første. Dette nye omrisset kaller
vi en vannlinje. Fortsetter vi å laste båten jevnt ned, får vi stadig nye omriss som viser
hvordan skroget endrer seg fra konstruksjonsvannlinjen til ripa.
Mer om disse og andre skjæringslinjer i linjetegningen nedenfor.
Av figuren helt øverst i avsnittet fremgår det at
- Alle spanteseksjonene (spanterissene) (Sections View) er innbyrdes parallelle
- Alle vannlinjer er parallelle
- Alle vertikalene er parallelle
- Diagonalene er som regel ikke parallelle. På spanterisset ser en dem som rette linjer, på plantegningen som kurver, ofte plassert på den nedre delen
av tegningen. Alle andre snitt vil vises som rette linjer på to av tegningene og som kurver på den tredje.
Figuren ovenfor viser skroget av en seilbåt, med de ulike skjæringslinjene inntegnet. Disse skjæringslinjene mellom planene og utsiden av skroget kalles henholdsvis
- Vannlinjer (skjæringslinjene mellom horisontalplanet HP ovenfor og båtens ytre skrog)
- Spantelinjer (skjæringslinjene mellom vertikalplanene VP 2.1, VP 2.2 og VP 2.3 ovenfor)
- Vertikaler (se figuren) og diagonaler.
Tilsammen utgjør disse linjene Linjetegningen for båten. I figurene nedenfor har vi vist de ulike skjæringslinjene for båten:
LINJENETTET, MED PLOTTING AV SPANTERISSET
Det første vi må gjøre er å tegne opp et linjenett.
- Vi begynner med konstruksjonsvannlinjen (KVL)
- Vinkelrett på KVL tegner vi midtlinjen.
- Parallelt med disse tegnes vannlinjer (WL) og vertikaler (VK)
i den oppgitte, innbyred like avstand.
- Til slutt tegnes diagonalene på stedene spantrisset angir. Dermed er linjenettet ferdig.
Vi kan så starte med å avsette målene fra utslagstabellen :
- Vi avsetter ved hjelp av målene i utslagstabellen punkter på spantekurvene.
- Disse punktene forbindes med jevne kurver.
Til dette formålet bruker vi tynne, bøyelige linjaler, såkalte rier.
- Kjølens tversnitt tegnes inn ved hvert spant og vi bestemmer spunningens form
og størrelse.
- Spunningens bredde bør være minst det dobbelte av bordgangenes tykkelse.
4. LOFTING II - 12 FOTS JOLLE
Vaitses, A.H (1999)
Lofting av en 12 fots jolle.
5. HOW TO LOFT A SIMPLE BOAT PLAN
av Karen Wells. Wooden Boats. Utvalg oversatt av Kyrre Johannesen. Stabelvollen Media.
Konvensjoner og særegenheter
Konvensjoner for tegningene:
- I profiltegningen (Profile view) vender baugen vanligvis mot høyre
- Stasjonene er vanligvis i lik avstander fra hverandre langs vannlinjen,
der en starter forfra i båten og fortsetter mot venstre.
- Spanterissene (Body plan view) består av halv-seksjoner tegnet for
hver stasjon
- Vanligvis viser en profiltegningen (Profile view) øverst, spanterisset
(Body plan view) til høyre og plantegningen under profiltegningen.
- Tallene i utslagstabellen som definerer båtens form er vanligvis vist i
fot, tommer og åttedeler av en tomme. Så f.eks 1-2-3 betyr 1' 2 1/8'',
betyr altså 1 fot, 2 tommer og 3/8 tommer.
- Målene i utslagstabellen kan være angitt fra innsiden eller fra utsiden
av bordene i huden. Hvis de er tegnet ifht til utsiden av bordleggingen,
må bordenes tykkelse trekkes fra de gitte målene.
For å se avvikene fra disse normene, ser vi at stasjonslinjene for Asa Thompsons sjekte begynner til venstre (akterut / aft) og fortsetter mot høyre. Dernest gis spanterisset i full størrelse heller enn i halv-bredde. Faktisk vises to separate halvdeler, en for spanterissene forut og en for spanterissene akterut. Og endelig er målene i utslagstabellen angitt i fot, tommer og sekstendeler av en tomme fordi det er mest hensiktsmessige for en så enkel båt som Asa Thompson sjekten.
Hver plan vil vise forskjeller, så det er viktig å bruke timer til å studere din plan før du starter loftings-prosessen.
Lofting - det å forstørre båt-linjer til full-størrelse - er en viktig del av båtbyggingen. Loftingen gir flerfoldig utbytte for våre anstrengelser. Det tillater oss å gjøre korreksjoner, det hjelper oss å bedre forstå designerens planer og det gir mønstre som vi kan bygge båten fra.
I dette eksemplet har vi valgt Asa Thompson sjekta.
Denne framstillingen vil dekke de grunnleggende stegene i å lofte denne enkle flat-bunnede båten.
Målet er å lage en full-størrelse båt av denne typen ved å konstruere nok linjer vist på tegningene slik at du kan bygge spantene (station moulds), stamnen, akter-speilet i tillegg til bordgangene.
Noen fine båtbyggere har behandlet temaet lofting. Blant dem er er Greg Røssel i sin to-del artikkel "Lofting demystified" (Wooden Boats Nos. 110 og 111) og Sam Manning i sin artikkel "Some Thoughts on Lofting" (Wooden Boats No. 11). Begge disse kildene er rike på informasjon men tar opp rund-bunnede båter , som er mere komplekse enn den flat-bunnede sjekta vi vil diskutere her. Vi vil referer til disse kildene og andre idet denne artikkelen er ment som en primer til disse kildene og som et start-punkt for den som skal lofte for første gang.
Redskaper
- Lofte-bord, to 4 x 8 fots plater av kryssfiner med en "A"
overflate.
- Vinkelhake.
- Lang linjal, 4 fot eller lengre.
- Lekter, 3/4 x 3/4 x 14 fot av furu
- Markeringspinner
- Kritt
- Noen 2 toms spiker og en hammer
- Fargeblyanter og blyantspisser
- Viskerlær (store)
- Knebeskyttere
- Tunge klosser for å holde på plass lekterkurven
La oss se nærmere på loftingen av Asa Thompson's sjekte.
De tre hovedtegningene er:
- Profiltegningen (Profile view)
som viser båten sett fra siden i en oppreist stilling
- Plantegningen (Half-breadth view)
som viser båten sett rett ovenfra
- Spanterissene (Sections view)
som viser tverrsnitt av båten sett rett forfra.
Merk at et gitt punkt på båten, f.eks. relingen ved stasjon 2 har to dimensjoner i profiltegningen:
- avstanden fra akterut og forutfra til stasjon 0
(der båten er bredest) og
- høyden fra basislinjen til den aktuelle vannlinjen
(DWL).
Plantegningen viser
- den samme avstanden forfra og akterfra i tillegg til
- bredden fra senterlinjen (CL).
Spanterissene viser
- bredden fra senterlinjen (CL) og
- høyden fra basislinjen.
Merk også at de samme dimensjonene finnes i de to forskjellige tegningene og at disse dimensjonen må være de samme i begge tegningene.
Når du lofter en båt er det essensielt at du har de sammer avstandene i alle tegninger som de forekommer i. Dette kalles å ha linjene kurvejevne.
(Keeping the lines dimensionally fair).
De to linjene vi skal lofte er
- Relingslinjen (Sheer line) og
- Øvre kjøl-linje (The chine line)
Disse to linjene definerer formen på båten, og alle andre linjer utledes fra disse.
Vi skal tegne disse to linjene etter samme prinsipper som når de tegnes i full-størrelse. ved å bruke måletallene i utslagstabellen.
Det vil vanligvis være fordelaktig å være to personer i lofting-prosessen. Din medarbeider kan som kan lese målene i utslagstabellen etter tur, og la den andre gjenta og måle ut målene. Når båten skal loftes i full-størrelse er det nødvenfig å bruke store passere, og da er det fordelaktig å være to. Bruk knebeskyttere og ta av skoene i denne delen av prosessen.
Lofting rutenettet
Linjene som lages i loftingsprosessen legges ut i et rettvinklet rutenett.
- Start med å tegne en rett linje (med kritt i fullstørelse-
tegningen) ved hjelp av en lang linjal.
Dette skal være både basislinjen i profiltegningen
og senterlinjen (CL) i plantegningen.
- Tegn deretter en normal (vinkelrett) på basislinjen
omtrent 1/3 inn på basislinjen fra venstre (fig. til
venstre). Dette vil bli stasjonslinje 2 (Stn2).
- Deretter konstrueres de andre stasjonslinjene i like
avstander mellom hverandre på basislinjen.
Da har du stasjonslinjene Stn1, Ap, Stn3, Stn4 og
FP. Nå har du et rutenett som kan brukes til å tegne
de to kurvelinjene, dvs. relingslinjen (Sheer line)
og øvre kjøl-linje (Chime line)
- Når en full-størrelse-tegning skal loftes, er det vanlig
å bruke lange lektre for å lage jevne kurvelinjer.
(Se fig. et stykke nedenfor.)
Greg Røssel foretrekker lektre som er laget av lang-
forgrenet tre slik som gran. For vårt formål vil en
lekter av tverrsnittkvadratisk furu på omtrent 3/4'' og
med 14'' lengde være tilstrekkelig.
Lofting av relingslinje (Sheer line) og øvre kjøl-linje (Chime line) i profiltegningen
La oss starte med å lofte relingslinjen (Sheer line).
- Mål ut høydene over basislinjen slik som angitt i
utslagstabellen. (Se fig. til venstre og nedenfor.)
I utslagstabellen til venstre er målene angitt som
a-b-c der a = antall fot, b = ant. tommer og
c = ant. 16-deler av en tomme. 1-9-3 betyr derfor 1 fot
9 tommer og 3/16 av en tomme. (1'9 3/16'').
I tabellen nedenfor er disse målene også omregnet til
cm. Som eksempel er relingslinjens høyde over
basislinjen i Stasjon1 53,82 cm for.
- Vi avsetter disse målene ved å benytte en passer med
passeråpning lik det angitte målet i cm.
- Gå fram på samme måte for hver stasjonslinje og for
AP og FP. Se plottet i figuren ovenfor, der de grønne
linjene går gjennom målepunkter for vannlinjene og de
brune linjene går gjennom målepunkter for relingslinjen (Sheer line) øverst og øvre kjøl-linje (Rabbetline).
- For full-størrelse-tegningen, legger vi så lekteren
gjennom punktene (grønn linje i fig. ovenfor) og bøyer
lekteren slik at linjen får en jevnbuet kurve. Se fig. til
venstre.
- Tegner vi i stedet en tegning i en gitt målestokk,
kan vi benytte en bøyelig plastlinjal og gå fram på
tilsvarende måte. I denne prosessen kan det hende at
ett eller noen få punkter fører til at linjen ikke blir
kurvejevn. Det er vanlig at dersom avvikspunkter
finnes, så er avvikene som regel mellom 1/32'' og 1/8''.
Regelen at disse punktene skal overses slik at linjene blir
kurvejevne.
- Gjenta denne prosessen for øvre kjøl-linje (Rabbetline)
i profiltegningen.
Legg til slutt ut formen på stamnen og akterspeilet ved
å bruke de angitte målene i utslagstabellen.
I dette tilfellet er ikke stamn-tegningen vist i
plantegningen. Se fig. et stykke nedenfor.
Lofting av relingslinje (Sheer line) og øvre kjøl-linje (Chime line) i plantegningen
Nå er du klar til å måle ut og tegne relingslinjen (Sheer line) og øvre kjøl-linje (Rabbetline) i plantegningen. (Brune punkter i plottet vist i fig. ovenfor.)
- Mål ut og plott halv-bredden til indre stamn
(se fig. til venstre). Merk at dette punktet er 1'' akter for
stamn-linjens punkt i profiltegningen.
- I plantegningen blir halvbreddene målt og plottet
ifht senterlinjen istf. basislinjen. (Selv om de ligger
på samme sted i loftings-tegningen.)
Fortsett nå som før med å plotte punktene for
havlvbredden fra senterlinjen for hver
stasjonslinje.
- Benytt så på samme måte som for profiltegningen
den lange lekteren (for fulls-tørrelse-tegningen) eller
den bøyelige plastlinjalen (for målestokk-tegningen)
og sørg som før for at linjene blir kurvejevne.
- I plantegningen kan du se at foran og akter
posisjonen til stamnen nå være den samme både i
profiltegningen og i plantegningen. For å få til
dette, kan du benytte en metallpasser til å overføre
målene i profiltegningen til plantegningen.
(Se fig. til venstre.)
Dette illustrerer en grunnleggende regel i lofting:
Når et mål er utlagt i en tegning, skal en alltid
overføre det samme målet til alle andre tegninger.
(En skal altså ikke gå tilbake til utslagstabellen igjen
for å finne dette målet).
Lofting av spanterisset (Body plan view)
Til slutt skal vi lofte spanterisset som skal benyttes når bygningsformen for båten skal lages.
- Du kan legge ut dette risset ved å bruke en passende linje til
senterlinje (CL). Et tegnebrett for målestokk-tegning og en
kryssfinerplate omkring 5'6'' bred og omkring 3'6'' høy kan være
passende når dette skal gjøres i full-størrelse.
- Tegn først en basislinje (i full-størrelse tegningen ca. 6''
fra nedkanten).
- Konstruer deretter en senterlinje (CL) loddrett på
basislinjen i dens midtpunkt.
- Overfør deretter, ved å bruke en metallpasser, hver stasjonslinjes relings- og øvre kjøl-linje punkt til spanterisset og forbind punktene med rette
linjer, idet du husker at at linjene som representerer båtens bunn er horisontale og like ifht til senterlinjen (CL).
- Den grunnleggende loftingen og kurveutjevningen er nå utført og det er tid for å lage formen for hver stasjon.
Å overføre linjene til form-stokken, er raskt og enkelt.
Nå når du forstår de grunnleggende delene av loftingen, kan det være at du ønsker å lære mere avanserte teknikker slik som å lofte en rund-bunnet båt. I løpet av kort tid vil du kunne utvikle runde akterspeil og akterstamn og du vil ha mange muligheter for å bygge båter.
6. LOFTING - III
(Kopanycia, (2011))
6.1. NAVN OG UTTRYKK
Aft perpendicular (AP) - En vertikal linje (normalt på basislinjen) i Profilvisningen som definerer akterut i båten.
Backbone - De strukturelle delene som utgjør ryggraden til båten
Bevel board - Vinkelen (rom-vinkelen) mellom to overflater, f.eks vinkelen mellom to bordganger
Body plan view - Spanterisset (Seksjonsvisningen), dvs. den delen av Linjetegningen som viser de vertikale snittlinjene gjennom
skroget.
Buttock lines - Vertikaler (Akselinje)
Disse linjene er rette linjer i Spanterisset (Body Plan View) og i Planvisning (Half-Breadth View) som er lagt
parallelle med senterlinjen (C/L).
I Profilvisningen (Profile View) er diss linjene kurver, som er tegnet ved å bruke informasjonen tatt fra to forskjellige
kilder
- Spanterisset (Body Plan View) og
- Planvisningen (Half-Breadth View) og som brukes til å utføre den begynnende buejevnheten av båten
Chime line - Skrogkontur. Dette er linjen som beskriver skrogets kontur langs sidene, og den viser hvordan skroget skal bues fra
kjøl til dekk. Denne linjen representerer den ytre, buede formen på båtens skrog, og brukes til å definere båtskrogets
tykkelse og profil langs båtens lengde.
Camber / Deck camber - Den buede overflaten på toppen av dekket som får vannet til å renne av og reduserer risikoen for en dekk-kollaps når
last settes på det
Centre line (C/L) - Senterlinjen, som er en linje både i Spanterisset (Body Plan) og Planvisningen (Half-Breadth View) hvorfra
alle Half-Breadths eller bredder regnes.
Baseline - En horisontal linje i Profilvisningen (Profile View) og Spanterisset (Body Plan) som kan tjene som en referanse for
alle vannlinjene (Water Lines) som tegnes i Lofting-rutenettet.
Diagonals - Disse linjene framkommer som 'vinklede' rette linjer i Spanterisset (Body Plan view) og som ideelt sett vil skjære
stasjonskurven i rette vinkler.
Diagonelene er buede linjer i Planvisningen (Half-Breadth View) og benyttes til å sjekke bue-jevnheten av alle de andre linjene.
Forward perpendicular
(FP) - En vertikal linje i Profil-visningen (Profile View) som definerer fronten av båten.
Half-breadth view - En serie med horisontale halvsnitt (cross-sections) sett ovenfra eller unnenfra båten - tegnet langs båtens
vannlinjer (Water Lines)
Keel - Kjølen - hoveddelen av en trebåt.
Lines drawing - Linjetegning - de ulike visninger av båten som består av spanterisset (Body plan view),
profilvisning (Profile View) og Planvisning (Half-Breadth View).
Lofting grid - Dette er oppsettet for basislinjen (base line), stasjonslinjene (station lines), vannlinjene
(water lines) og vertikaler (Buttock lines).
Mould - En midlertidig ramme som brukes til å definere Tverrsnittsformen (Cross Sectional form) til båten i et bestemt
bestemt punkt.
Profile view - Området til linjetegningen (lines drawing) som viser profilvisningen (profile view) eller
sidevisningen (side view) til båten.
Rabbetline - Linjen der skrog-plankingen (bordingen) ender ved kjølen eller stamnene.
Vi velger her å kalle denne linjen for øvre kjøl-linje.
Rabbetline refererer til linjen langs bunnen av båtens skrog hvor kjøl, sider og eventuelt bunnplank møter
hverandre. Dette er viktig for å vise hvor bunnplanken eller kjølen blir festet til sideplankene i konstruksjonen av
båten. Rabbetline er en type skjøtelinje som angir hvordan de forskjellige delene av båtens skrog skal settes
sammen. Denne linjen er spesielt viktig for båter der bordgangen er bygget av flere planker, da den gir informasjon
om plasseringen av skjøtene.
Radiused transom - Et buet akterspeil som er buet, eller radiert, eller også typisk rettplanet, og det finnes valigvis på en elegant
elegant yacht heller enn på vanlige bruksbåter.
Scandings - En båtbyggings-term for størrelsen(e) til en båts konstruksjonsmessige deler.
Sheer line (sheer) - Relingslinjen (sheer line). Denne linjen er hovedsakelig toppen av skroget og spiller en stor rolle i å bestemme
bestemme hvordan den endelige båten vil se ut.
Station lines (Stn) - Stasjonslinjene. I Profilvisningen (Profile View) og Planvisningen (Half-Breadth View) er de
vertikale avstander som typisk måles fra FP (akterut). I Seksjonsvinsningen (Body Plan View) er
Stasjonslinjene en serie tverrsnitt (Cross sections).
Stem - Stamn. Den strukturelle ryggradsdelen forut og akterut i en båt.
Transom - Akterspeilet. Den 'flate' delen akterut i båten hvor bordgangene slutter; den kan være vertikal, eller
skrårett i en vinkel, avhengig av båtens design.
Tumblehome - En situasjon hvor relingslinjen (sheer line) ikke er det bredeste punktet til et vilkårlig
tverrsnitt (cross section), dvs. skrog-formen kommer tilbake til seg selv.
Water lines - Vannlinjene (water lines). Horisontale linjer både i profil-visningen (profile view) og i
Seksjonsvisningen (Body Plan View) satt ut med avstander bestemt av designeren eller av
arkitekten. I Planvisningen (Half-Breadth View) er vannlinjene en serie buede linjer som
løper foran og akter.
6. 2. LOFTING - PROSESSEN STEG FOR STEG
6.2.1 INTRODUKSJON - LINJENETT OG UTSLAGSTABELL
Utformingen av Linjetegningen og utslagstabellen ser vanligvis ut omtrent som vist i figuren til venstre, selv om skrogformen vil variere avhengig både av design og stil, med visningen av båten og utslagstabellen (mål som brukes til å tegne full-størrelse linjene laget i loftingen.) Generelt vil avsetningene typisk være mål fra senterlinjen (CL) og mål fra basislinjen eller vannlinjen enten 'opp' eller 'ned'. Målene kan enten være i fot, tommer og 8-deler av en tomme eller i metriske enheter.
La oss så se på utslagstabellen mere i detalj. Det er alltid en god ide å prøve å se på rekkevidden av Linjetegningene og utslagstabellen for å se hvordan designeren har utformet båten og informasjonen. Merk at når du bruker informasjon fra avsetningstabellen blir hvert tall bare brukt en gang, så det kan være en god ide å streke over hvert brukt tall, slik at du ikke bruker dem igjen.
Nedenfor er vist en typisk 'imperial' utslagstabellen hvor målene er i fot, tommer og 8-deler av en tomme. Tar vi STN 2 - WL5 som et eksempel, så betyr 3/5/2 det samme som 3 fot, 5 tommer og 2/8 av en tomme. Dette tilsvarer (3*30,48 + 5*2,54 + 2*(1/8)*2,54) cm = 1048 mm i metriske mål). Noen mål har en '+' eller '-'' etter det siste tallet for å vise at når målet plottes på full-størrelse tegningen adderer eller subtraherer vi litt fra det siste tallet. Tabellen under den 'imperiale' tabellen er en typisk metrisk avsetningstabell, med alle mål i mm, rundet oppover eller nedover til nærmeste mm. På en større yacht, kan den metriske utslagstabellen være i meter, for eksempel 3,785 m. Det har ikke noe å si hvilket system som brukes så lenge det er klart for personen som lofter båten.
Noen båter kan i tilleg ha med noen 'Diagonale' avsetninger. Disse vil se ut omtrent som tabellen her rett til venstre. En diagonal er annerledes enn de andre avsetningene fordi målene vist i tabellen måles fra senter-punktet på en linje som tegnes i en posisjon bestemt av designeren.
6.2.2 EKSEMPEL - PLOTTING FRA UTSLAGSTABELL
En typisk diagonal er vist i tegningen nedenfor.
I dette eksemplet har designeren bestemt at Diagonalen starter på senterlinjen (CL) ved vannlinje 4 (WL 4) og går gjennom B2 og vannlinje 1 (WL 1). Alle diagonale mål fra Utslagstabellen vil være på denne linjen.
6.2.3 OPPTEGNING AV LOFTING LINJENETTET
Informasjonen som er nødvendig for å sette opp dette rutenettet finnes i avsetningstabellen og linjetegningen. Bemerk at avstanden mellom vannlinjene
STEG 1 - 4
- Vi starter med å tegne opp basislijnjen (LWL/DWL) ved hjelp
av en lang, rett linjal.
STEG 2 - 4
- Når basislinjen er på plass, skal vi markere posisjonene
- forut normal (FP/Stasjon 0)
- akter normal (AP)
- alle stasjonslinjer (for profiltegningen og plantegningen
(Sheer Line))
- posisjonene til senterlinjen (CL) og
- B-linjene (Buttock Lines) (for Spanterisset,
Body Plan View)
STEG 3 - 4
- Nå skal normalene i hvert markerte punkt på Basislinjen
enten ved å bruke redskap av typen på bildet nedenfor
(trammel) til venstre eller en stor passer.
- Normalen konstrueres på vanlig måte ved å benytte sirkelens
egenskaper (se fig. nedenfor) og gjenta dette for alle avmerkede
punkter på basislinjen, dvs. for normalene i
FP, AP, STN 1, STN 2, STN 3, STN 4, STN 1A i
Profiltegningen, og B2, B1, CL, B1 og B2 i Spanterisset.
- Når dette gjøres for en full-størrelse linjetegning, kan det
se ut som konstruksjonene på bordoverflaten i fig. nedenfor.
STEG 4 - 4
Nå er vi klare til å tegne vannlinjene .
Fra informasjonen i Linjetegningen eller Utslagstabellen kan vi nå markere de vertikale avstandene for vannlinjene i forhold til Basislinjen.
6.2.4 PLOTTING I LINJENETTET
Plotting av RELINGLINJEN (SHEER LINE) i Profiltegningen (Profile View)
Steg 1 - 7
Vi avsetter høyden i mm på hver av stasjonslinjene AP, 5, 4, 3, 2, 1 og FP.
I dette tilfellet er:
- Høyden over basislinjen langs FP = 1350 mm (Vist i tabellen)
- Høyden over basislinjen langs 1A = 1240 mm Vi ser her at høyden over basislinjen for stasjon 1 (STN 1) er 1240 mm, som ikke gir en jevn kurve og derfor utelates punktet som et punkt på Sheer linjen.
- Høyden over basislinjen langs STN 1 = 1158 mm
- Høyden over basislinjen langs STN 2 = 1048 mm
- Høyden over basislinjen langs STN 3 = 990 mm
- Høyden over basislinjen langs STN 4 = 985 mm
- Høyden over basislinjen langs STN 5 = 1034 mm
- Høyden over basislinjen langs TR = 1142 mm (Vist i tabellen)
I Linjenettet vist ovenfor er disse punktene avsatt og Relingslinjen (Sheer Linje) kurven er trukket som en jevn kurve.
Plotte Profillinjen i Profiltegningen (Profile View)
Plotte Profillinjen i Profiltegningen (Forut)
Plotte relingslinje, profil-linje og rabbet-linje i
profil-tegningen
Plotte øvre kjøl-linje (rabbet-linje) i profil-tegningen
Plotte øvre kjøl-linje (rabbet-linje) i profil-tegningen (forut)
Plotte øvre kjøl-linje (rabbet-linje) i profil-tegningen (akterut)
Steg 2 - 7
Profillinjen plottes ved å bruke en kombinasjon av profilhøydene ved de ulike stasjonnene, tatt fra utslagstabellen, og mål tatt langs vannlinje-punktene A, B, C osv. enten fra FP mål akterut eller fra AP mål forut.
Denne informasjonen kan finnes enten i utslagstabellen eller som tilleggsinformasjon i linjetegningen.
Som med plotting av relingslinjen (sheer Line), hvis et mål (slik som B) vil gi oss en ujevn linje, ignoreres det for å få en jevn linje.
Steg 3 - 7
På en båt med en mere kompleks profil forut , er nøyaktig bruk av mål både fra utslagstabellen og linjetegningen avgjørende for å få en jevn form.
Som vi kan se fra denne tegningen (fig. til venstre) vil denne informasjonen være uoppnåelig uten begge settene med informasjon. Punktene A, B og C måle langs vannlinjene, og punktene D og E måles, i dette tilfellet, oppover fra basislinjen.
Steg 4 - 7
Når vi har med en mere kompleks akterut profil å gjøre, kan vi bruke den samme teknikken som for profilen forut, dvs. måle langs vannlinjene (A), typisk målt framover fra akter-normalen (AP) - og mål ved stasjonene (B).
Disse vil vanligvis gi oss korrekt form, unntatt i situasjonen vist i figuren nedenfor til venstre (steg 8 - 12) der den laveste enden av akterspeilet (C) ikke skjærer noen av nettlinjene. I denne situasjonen vil vanligvis linjetegningen inneha noe informasjon som vist i figuren som indikerer hvor akterspeilet ender. I dette eskemplet er disse koordinat 'lengdene' markert med X og Y.
Steg 5 - 7
Øvre kjøl-linje (rabbetline) plottes på liknende måte som profil-linjen, ved å bruke en kombinasjon av høydene til øvre kjøl-linje på stasjonslinjene (tatt fra utslagstabellen) og mål tatt langs vannlinjen (A, B, C og D etc.)
Målene for øvre kjøl-linje (rabbetline) kan enten være et mål fra FP eller avstanden målt relativt til profillinjen - det avhenger helt av designerens preferanser. Deretter skal vi se mere i detalj på prosessen med å plotte først øvre kjøl-linje (rabbetline) forut og deretter akterut i profiltegningen.
Når disse tre linjene (Relings-linjen, Profil-linjen og øvre kjøl-linje) har blitt plottet og jevnet ut, kan vi gå over til å plotte øvre kjøl-linje (rabbetline) og relingslinjen (sheer line) i halv-bredde-tegningen (plantegningen).
Steg 6 - 7
Øvre kjøl-linje (rabbetline) plottes ved å bruke en liknende prosess som vi brukte profil-linjen. Punktene A og B måles langs vannlinjen, men husk at de kan måle enten fra FP eller fra profil-linjen , avhengig av designet du lofter.
På samme måte måles punktene C og D vertikalt på stasjonslinjene, men kan måles enten fra basislinjen eller profil-linjen - igjen avhenger dette av designet.
Det andre punktet å plotte er skjæringspunktet mellom øvre kjøl-linje (rabbetline) og relingslinjen (sheerline) (E).
Dette er relativt nært FP og vil typisk bli målt horisontalt med en byggevinkel.
Steg 7 - 7
Øvre kjøl-linje (rabbetline) akterut kan plottes ved å bruke
liknende teknikker som for plottingen av profil-linjen.
Målet (A) plottes vertikalt på stasjonslinjen. Slik som for plottingen av øvre kjøl-linje forut, vil dette målet enten referere seg til basislinjen eller eller fra den eksisterende profil-linjen.
Målet (B) plottes horisontalt langs vannlinjen og, som forut, måles den ifht enten til AP eller den eksisterende profil-linjen. Som plottingen forut avhenger refereansepunktene av båtens designer; alt vi behøver å gjøre er å tolke informasjonen foran oss.
Øvre kjøl-linje (rabbetline) ender i samme skjæringspunkt som profil-linjen. Hvis det finnes noe variasjon i dette, kan endepunktet plottes ved å bruke samme koordinat-prosess som vi brukte for Speil- / Profil-linje-skjæringspunktet.
Plotting av ØVRE KJØL-LINJE (RABBETLINE) og RELINGSLINE (SHEER LINE) i profiltegningen (Profile View)
Steg 1 - 5
Øvre kjøl-linje (rabbetline) plottes ved å bruke mål (halv-bredder) tatt fra utslagstabellen. Posisjonene plottes ved FP og stasjoner som avstander målt fra midtlinjen (C/L). Øvre kjøl-linje (rabbetline) ender ikke ved AP - unntatt når båten har et ujevnt akterspeil - dens endeposisjon tas fra profiltegningen og overføres til plantegningen (halvbredde-tegningen). Teknikkene som brukes for å få til dette vises i de følgende stegene.
Steg 2 - 5
1. Legg linjalen som vist i figuren til venstre og bruk vinkelhaken for å
sikre at linjalen er parallell med vannlinjene.
2. Finn eller marker avstanden fra AP eller Stn5 til skjæringspunktet
mellom øvre kjøl-linje (rabbetline) og akterspeilet (to markeringer
på den rette linjalen.)
3. Overfør denne avstanden til plantegningen (half-bread view).
Steg 3 - 5 og 4 - 5
1. Legg linjalen på senterlinjen (C/L), ved å bruke samme punkt som i
steg 2, og marker på øvre kjøl-linje (rabbetline) / akterspeil-linjen
skjæringspunktet funnet i steg 2.
2. Gjenta denne prosessen ved B1 eller B2.
3. Steg 4 viser deg hvordan disse punktene kan brukes til å plotte
skjæringen mellom den sanne øvre kjøl-linje (rabbetline) og
akterspeil-linjen i plantegningen (half-breadth view).
Steg 5 - 5
Med punktene plottet, er det eneste som gjenstår å forbinde punktene med en bøyelig kurvelinjal, som da vil gi oss formen på øvre kjøl-linje (rabbetline) i plantegningen (half-breadth view). Typisk vil da endepunktene bli forskjøvet tilbake til til senterlinjen (C/L).
Ethvert avvikende punkt, i dette tilfellet mellom stasjonslinjene 1 og 4 skyldes kjølens vannlinje-form, men hver båt vil være forskjellig.
Når øvre kjøl-linje (rabbetline) er plottet, kan vi se på plottingen av relingslinjen (sheer line) i plantegningen (half-breadth view).
Plotte RELINGSLINJE (SHEER LINE) i plantegningen (halv-bredde tegningen) / vannlinjetegningen
Steg 1 - 5
Som med øvre kjøl-linje (rabbetline) plottes relingslinjen (Sheer line) ved å bruke mål fra utslagstabellen. Som før plottes disse posisjonene som en avstand målt fra midtlinjen (C/L). Hovedforskjellen er hvordan vi finner skjæringspunktet mellom relingslinjen (sheer line) og øvre kjøl-linje (rabbet line).Vi bruker igjen en linjal til å finne avstanden akterut til FP der relingslinjen (Sheer line) og øvrekjøl-linje (Rabbet line) skjærer hvernadre. (se steg 2 - 5). Dette målet plottes så langs øvre kjøl-linje (Rabbet line) i plantegningen (Half-breadth view) og gir oss det sanne skjæringspunktet mellom relingslinjen (Sheer line) og øvre kjøl-linje (Rabbetline).
Teknikken er vist nedenfor.
Steg 2 - 5
1. Legg linjalen som vist i fig. til venstre og bruk gradlinjalen (vinkelhaken) til å sikre
at linjalen er parallell med vannlinjene.
2. Marker på linjalen eller finn fram avstanden fra FP til skjæringspunktet mellom
øvre kjøl-linje (Rabbetline) og relingslinjen (Sheer line).
3. Overfør denne avstanden til plantegningen (Half-
breadth view).
Steg 3 - 5
1. Bruk FP som utgangspunkt og legg linjalen på
midtlinjen (C/L) og plott skjæringspunktet mellom
øvre kjøl-linje (Rabbetline) og relingslinjen (Sheer
line) som punktet funnet i steg 2 - 5 ovenfor.
2. Gjenta denne prosessen enten på B1 eller på B2.
I steg 4 - 5 skal vi se på hvordan disse punktene tillater oss å finne det sanne skjæringspunktet mellom øvre kjøl-linje (Rabbetline) og relingslinjen (Sheer line).
Steg 4 - 5
1. Ved å b ruke en linjal kan vi så forbinde disse to
punktene plottet i steg 3 - 5, med en stiplet linje.
2. Der denne stiplede linjen skjærer relingslinjen
finner vi det sanne endepunktet til relingslinjen i
plantegningen (Half-breadth view)
Steg 5 - 5
Med alle punktene plottet, kan vi nå tegne kurven gjennom dem ved hjelp av en bøyelig kurvelinjal.
Husk som med relingslinjen (Sheer line) i profiltegningen - eller, faktisk enhver linje tegnet så langt - at det viktigste er å oppnå en jevn kurvet linje, selv om dette betyr at vi må overse ett eller flere punkter.
De fem hovedlinjene for å vise båtens form er nå ferdige. Disse er fastsatt, men ethvert eller alle de andre punktene og linjene vi skal plotte kan korrigeres hvis nødvendig, for å oppnå en jevn kurve.
Vi skal så gå videre og plotte alle stasjonslinjene i spanterisset (Body Plan).
Plotte STASJONSLINJENE i spanterisset
For hver stasjon
7. FLERE BÅTTEGNINGS - EKSEMPLER
8. INNREDNINGSTEGNINGER
Bjelkebuen
Bjelkebuen defineres av bredden på båten og hvor stor bue vi har valgt pr. meter. Kurven er svakt buet på midten og sterkere buet mot sidene. Bjelkebuen konstrueres rett på emnet som vi skal bruke til bjelkemal:
1. Trekk ei rett linje som er lik bredden av båten.
2. Del linja i 8 like store deler og konstruer en normal i
delingspunktene.
3. På midtnormalen slår vi en halvsirkel med radius lik
pilhøyden i bjelkebuen.
Bredden kan f.eks være 2,4 m og bjelkebuen er 3 cm pr.
meter. Pilhøyden blir da B = 2,4 x 3 cm = 7,2 cm.
4. Vi slår en halvsirkel med dette målet som radius.
5. Radien og kvartsirkelen deles inn i fire like deler som vist på figuren ovenfor
Avstandene mellom parvise delingspunkter avsettes som høyde på delingsnormalene. Den korteste avstanden avsettes lengst ut i bordet.
6. Trekk en jevn kurve gjennom merkene på normalene med en rei.
Springkurven
Konstruksjonen over egner seg best på båter der forholdet mellom bredden og lengden er 1 : 3.
1. Trekk ei horisontal linje lik lengden fra spunning til spunning.
2.
9. Hvordan lese en konstruksjonstegning.
av Ståle Sannerud. Maritime Modellklubb.
Utgangspunktet for å bygge en modell av et skip eller en båt er som regel en konstruksjonstegning av et eller annet slag, såfremt man ikke kort og godt kjøper seg et byggesett – og selv da kan det være greit å ha en grunnleggende forståelse av hvordan en tegning ser ut.
Når man får fatt i en tegning vil denne inneholde et antall forskjellige projeksjoner av skipet, som tilsammen angir hvordan det tredimensjonale skroget ser ut. Nå er det ikke alltid like enkelt å intuitivt forstå hva som er hva på slike tegninger, så vi skal her ta for oss et konkret eksempel og se på hva de forskjellige streker og linjer egentlig betyr.
Tegningen vi bruker som grunnlag her er fra det danske Rigsarkivet og er av det skipet jeg for tiden sitter og bygger modell av, Neptunus. Dette er et stort krigsskip fra den dansk-norske flåten, konstruert i årene 1787-88. Tegningen er på de fleste vis typisk for alle skipskonstruksjonstegninger, med forbehold om at eldre tegninger kan inneholde færre detaljer og nyere flere. Grunnprinsippene er dog de samme.
I virkeligheten er den halvannen til to meter lang, omtrent. Skalaen på tegningen er forøvrig 1:48, dette er nokså standard for tegninger fra seilskutetiden. Når man kommer opp mot nyere tid og skipene blir svært mye større gikk man selvsagt over til å lage kon-struksjonstegninger i mindre skala slik at det hele holdt seg noenlunde håndterlig.Denne tegningen gir det store overblikket over hvordan skroget så ut utvendig – det finnes en mengde detalj-tegninger av forskjellige slag men det skal vi ikke gå inn på her.
Til høyre har vi selve spanterisset, dette viser skrogformen som snitt tatt på forskjellige punkter bortover skroget, omtrent som når når du skjærer skiver av en formloff. Resten av tegningen viser øverst, så sidetegningen, hvordan skipet ser ut utvendig på styrbord side – dog uten dekorasjoner og andre detaljer – mens vi nederst på vannlinjetegningen ser hvordan fasongen på skroget er under vannet, dette er analogt med spanterisset i at det viser forskjellige snitt gjennom skroget. Her er altså snittene foretatt horisontalt, omtrent som når man skjærer opp en bløtkakebunn for å legge på fyllet inni kaken. I tillegg har vi noen vertikale snitt som bare er indikert helt forut og bakerst på tegningen, dette blir omtrent som å kløyve plank i en sirkelsag. Under spanterisset har forøvrig konstruktøren notert de strategiske mål på skipet, altså lengde, bredde og denslags.
Vannlinjetegningen viser altså formen på horisontale snitt tatt gjennom den delen av skroget som ligger under vann. Vi ser at kun den ene siden av skroget er tegnet opp her – skrog er som kjent symmetriske så dette er ikke noe stort problem! Grunnen til at det kun er undervannsskroget som vises er rett og slett at det var den delen av skroget som egentlig var relevant for konstruktøren; fasongen her var avgjørende for skipets seileegenskaper mens formen på skroget over vannet ikke var spesielt interessant i så henseende.
Spanterisset viser likeledes kun den ene siden av skroget. På venstre side av dette risset ser vi skipet sett aktenfra mot midstskips, på høyre side ser vi skipet forfra sett mot midskips. Hensikten med å gjøre det på denne måten er selvfølgelig å ikke få alt for mange forvirrende streker på en og samme tegning, skulle man vist både for- og bakende på samme tegning ville det blitt rent for galt i så måte.
Totalt viser altså tegningen tre sett med snitt tatt gjennom skroget: Et horisontalt sett, et vertikalt sett med snitt på tvers, og et vertikalt sett på langs. I tillegg er det en god del annen informasjon som ikke har noe med selve skrogformen å gjøre.
Det blir mange streker og kurver på en slik konstruksjonstegning. Når man lærer hvordan man skal tolke det hele gir det oss imidlertid alt vi trenger for å kunne lage en god modell. Vi skal nå se på de tre settene med snitt hver for seg, for å finne ut hvordan de fungerer. For hvert snitt har jeg indikert de strekene som hører sammen med rød farge.
1. Stasjonslinjer, spantefasongen
Her har konstruktøren indikert en serie med vertikale snitt tatt på tvers gjennom skroget – «formloffmetoden» altså. På de to venstre tegningene ser du at disse snittene er rette linjer.
På spanterisset til høyre derimot ser vi formen på det enkelte snitt. Her ser man ganske greit hvordan formen på skroget er, og hvordan den forandrer seg bortover skroget.
(Jeg har ikke indikert ALLE de relevante strekene til høyre, de sitter tett-i-tett-i-tett og det blir trangt – jeg regner dog med at dere tar poenget!) Dersom man bygger en modellbåt på kjøl og spant kan spantene ofte tas rett av spanterisset uten videre dikkedarier, dersom man er litt heldig.
Spanterisset for dette skipet viser en klassisk, vakker 1700-tallsfasong, med flat bunn som skråner opp mot vannlinjen og deretter svinger seg elegant innover mot toppen av skroget igjen. Man får et inntrykk av hvor raskt formen endres fra baugen og bakover de par-tre første snittene, mens formen midskips er temmelig konstant et godt stykke bakover før det smalner av igjen.
2. Vannlinjer
Her ser vi vannlinjene på skroget. Med «vannlinje» forstår vi i dagligtale bare hvor høyt vannet står opp på skipssiden – indikert med blå farge på tegningen – men når det gjelder konstruksjonstegninger har altså begrepet en litt utvidet betydning. Vannlinjene er altså som nevnt bløtkakesnitt gjennom skroget, du ser dem tydelig på spanterisset til høyre som rette, horisontale streker tvers over.
På sidetegningen er de kun tegnet inn foran og bak på skroget, dette var først og fremst for ikke å kludre til tegningen mer enn nødvendig, en får bare forutsette at de egentlig strekker seg hele distansen fra baug til akterende!
På selve vannlinjetegningen nedenfor ser man fasongen på snittene. Det sies at en erfaren sjømann kan skaffe seg et godt inntrykk av et skrogs seileegenskaper bare ved å se på vannlinjetegningen, den gir i alle fall et mye bedre overblokk over fasongen på undervannsskroget enn spanterisset gjør. Den rette blå linjen på sidetegningen og spanterisset indikerer altså selve vannlinjenivået på skipet og finnes igjen på vannlinjetegningen. Skal man bygge modellbåt etter smørbrødmetoden er dette en meget nyttig tegning – tenk dere at vannlinjetegningen viser en stabel med ferdig utskårne plankebiter, stablet oppå hverandre. Da bør det gå klart frem hvordan denne tegningen henger sammen med de to andre. Man ser tydelig hvordan skipet har en ganske skarp baug under vannlinjen, et ganske rundt skrog midsskips, og en slakt avsmalnende fasong bakover mot akterenden. «Et skip skal ha torskehode og makrellhale», het det i riktig gamle dager, altså en rund, butt baug og lange, smale vannlinjer bakover – akkurat dette skipet er altså ikke noe godt eksempel på det fenomenet!
3. Vertikale snitt på langs
Det siste elementet på tegningen er noen snitt som er foretatt vertikalt på langs, altså fra baug til akterende. På spanteriss og vannlinjetegning fremkommer dette snittet som rette linjer, mens sidetegningen angir fasongen.
Som dere ser har konstruktøren i dette tilfellet nøyd seg med å tegne inn disse snittene helt forut og akterut – formodentlig fordi det var akkurat der han trengte dem.
På resten av skroget gir spanterisset og vannlinjetegningen nok informasjon om fasongen på skroget, men helt uti endene endrer formen seg for brått til at disse to tegningene gir nok data. Her trer altså dette tredje settet med snitt inn med en hjelpende hånd.
Man ser klart hvordan formen på skroget akterut svinger seg mykt opp innunder akterspeilet. I baugen ser man hvordan de tre linjene løper omtrent paralellt fra vannlinjen opp mot overdekket.
4. Andre relevante elementer i tegningen
I tillegg til de tre settene med snitt som vi har behandlet hittil, inneholder konstruksjonstegningen en del annen informasjon som det kan være nyttig å få oversikt over: Med blått har jeg indikert noen hjelpelinjer. På sidetegningen ser vi at en linje er trukket fra vannlinjen i hver ende, akkurat der den møter selve skroget (altså ikke forstavn og akterstavn) ned til kjølen, forbundet med en linje langs kjølen. Jeg innbiller meg at denne «boksen» ble brukt i tonnasjeberegning, den har i hvert fall ikke noe med selve byggingen av skroget å gjøre og kan dermed ignoreres av en modellbygger.
Det er en tilsvarende boks tegnet på spanterisset, til venstre. Den er slik utformet at middelspantet, altså det spantet hvor skroget har sin største bredde (litt forut for midskips) akkurat passer inn i denne boksen. Toppen på boksen angir dermed på en enkelt lesbar måte hvor høyt opp middelspantet strekker seg; dette er ellers vanskelig å lese ut av spanterisset fordi det blir så forbasket trangt med mange linjer på liten plass.
Ser vi på baugen av skipet har jeg tegnet inn to lilla linjer. En nærmere analyse av fasongen på selve kjøl og forstavn forteller oss at kjølen går over i forstavnen i en sirkelseksjon opp til vannlinjen og derfra fortsetter som en rett linje opp til stevnen. De to lilla linjene angir rett og slett senterpunktet for denne sirkelen og forteller oss hvor de rette seksjonene avslutter og sirkelseksjonen begynner. Akkurat denne detaljen er nok ikke så vanlig, jeg forklarer den bare her fordi jeg selv klødde meg litt i hodet før jeg forstod sammenhengen!
På vannlinjetegningen ser vi videre tre skrå linjer akterut og to forut. Disse linjene angir hvordan de fysiske spantene var plassert i disse delene av skipet – spantene stod normalt vinkelrett på kjølen, akkurat som snittene i spanterisset, men forut og akterut var de altså skråttstilt for å øke konstruksjonens styrke og spare unødig svinn av materiale. Man må altså merke seg at spanterisset angir fasongen på skroget, og ikke nødvendigvis de faktiske, fysiske, spanter som skroget var bygget opp av! På sidetegningen er det også en rød linje akter, denne angir hvordan det aller bakerste spantet i skroget så ut sett fra siden.
Hvis noen nå innvender at det er masse båt bak det spantet, flere meter faktisk, at det ville være fryktelig spinkelt og sårbart dette her dersom det bakerste spantet stod så langt frem – ja, så har de helt rett. Det var det! Mer eller mindre, i hvert fall:
Her ser du en bit av en engelsk konstruksjonstegning, konstruksjonsmetoden er stort sett den samme som ble brukt i f.eks. Danmark eller Frankrike. Bakerste spant er markert med rødt, du ser hvor langt frem det faktisk sitter. Med blått har jeg markert tømrene som avslutter skroget, de hviler på den øverste av noen grove horisontale bjelker (grønt) som er festet til selve akterstevnen innerst og boltet fast til bakre spant ytterst. Tomrommet mellom bakre spant og akterenden er fylt med tømmer, som dere ser, hele denne konstruksjonen er i siste instans boltet fast til spantet. Fra et teknisk synspunkt er dette ikke akkurat noen bunnsolid konstruksjon! (Takk til Arne Johan Berg for innspill på akkurat dette)
Ovenfor sidetegningen, omtrent midtskips, ser vi at det er tegnet inn en boks med noen streker i. Dette er rett og slett en skala, som forteller oss lengden på én fot og 12 fot på tegningen. Dette går tydeligere frem når man ser den i full størrelse på tegningen. I parentes bemerket skal man ikke stole helt på tegningen i den forstand at man ikke uten videre kan ta mål fra den. Papiret kan ha krympet og strukket seg under lagring, og når vi kjøper en kopi av en originaltegningen vil selve kopieringsprosessen medføre ytterligere fortegning og strekking.
Vi kan ta for gitt at stasjonslinjene, altså snittene for spanterisset, skal ha et konstant og for den opprinnelige tegneren «fornuftig» mellomrom; på denne tegningen er det to tommers avstand. (Siden tegneren var dansk er det her snakk om danske tommer, vel å merke, i dette tilfelle – enda en komplikasjon!). På mitt eksemplar varierte avstanden fra omtrent 5 cm til bortimot 6, det var tydelig at ting hadde strukket seg underveis.
Hvordan blir så dette i praksis?
Så langt teorien. På tide med noen praktiske demonstrasjoner!
Nedenfor ser vi to bilder av min – sørgelig halvferdige – modell av Neptunus, hvor jeg har prøvd å illustrere de tre settene med snitt i praksis. Stasjonene er tegnet med rødt, vannlinjene med blått, og de vertikale snittene forut og akter med gult.
Jeg håper disse to bildene godt nok illustrerer hvordan de tre snittene henger i hop, og hvordan den tredimensjonale modellen forholder seg til konstruksjonstegningen!
REFERANSER
Broch, O.J. (1996) Trebåten. Klink, kravell, kaldbaking og reparasjoner. Ole Jacob Broch. Universitetsforlaget. 1996.
Christensen, A.E. (1992) Gamle norske trebåter. Bevaring og vedlikehold. Norske Båter bind VI. OArne Emil Christensen. Grøndahl og Dreyers Forlag AS, Oslo. 1992.
Knutzon, T. (1980) Hvorledes man selv bygger småbåter og seilbåter. Torgny Knutzon. Norsk Maritimt Forlag AS. Horten. 1980.
Kopanycia, J. (2011) Lofting a boat. A step-by step manual. (Adlard Coles Classical Boat Series). Roger Kopanycia. Dublin, Ireland. 2011.
Mikalsen, U. (1987) Trebåtbygging. Bygging i klink og kravell. Ulf Mikalsen. Universitetsforlaget. 1987.
Sannerud, S. (2008) Hvordan lese en konstruksjonstegning. Ståle Sannerud. Maritime Modellklubb. Oslo. 2008.
Vaitses, A. H. (1999) Lofting. Allan H. Vaitses. Wooden boat Magazine.1999.
Wells, K. Getting started in Boats. Lofting basics - how to loft a simple boat plan. Karen Wells. Wooden boat Magazine.