Båtstøa på Ramberg ble ikke bare brukt av de som bodde på Ramberg, men fungerte som tilfluktssted for båter som drev fiske fra Nikkeby og sørsiden av Lauksundet. Fiskerne ønsket i utgangspunktet at støa skulle ligge i Kveitvika, ca. 5 km nord for Ramnberg. Til slutt ble likevel Ramnberg valgt som plassering. Støa var 7 m bred, og opprensket 1 m ned i bakken. Ovenfor støa ble det ryddet en bred oppsettsplass.
   I dag er støa noe ødelagt av sjøen. Den ligger godt synlig nær tufter og åkerland som ikke ble gjenoppbygget etter krigsødeleggelsene høsten 1944. Sammen forteller det forlatte gårdsområdet på Ramnberg og båtstøa mye om livet til firskerbonden på Laukøy. Beliggenheten til gode fiskefelt var viktig i valg av bosted og det samme gjaldt for båtstøa.
Da båtmotoren ble innført fra 1900-årsskiftet ble mye forandret. Nye og større båttyper som kunne bære de tunge motorenen ble tatt i bruk. Flere steder var det imidlertid bare Nordlandsbåter som kom inn i havnenen og båtstøene ytterst mot fiskefeltene, blant annet i Årviksand, Sør-Rekvik og Nord-Rekvik på nordsida av Arnøy, der havneforholdene var slik at båtene måtte trekkes på land. Fra 1905 kunne man få tek i båtmotorer som var lette nok til å monteres i Nordlandsbåter på omkring 20 fot. (Eldjarn, 1988, s. 99) Dette ble forløoeren til Sjarken. Med båtmotorer var det det ikke lenger nødvendig å ha havn og båtstø tett opptil fiskefeltene, og etterhvert gikk ytterværene og statsstøene ut av bruk. De siste som bodde på Ramnberg var Jakob og Ellen Jakobsen. Etter krigen har det ikke bodd folk der.